REISEBREV - Australia, Melbourne (2004)

Da var jeg plutselig på et helt annet kontinent! Nemlig Australia, nærmere bestemt Melbourne. Her er det så fint og jeg storkoser meg, virkelig!

Sophie, som jobbet hos Mercer i tre måneder før jul, har latt meg bo hos henne. Hun har vært her i Melbourne i fire uker nå, og hadde kun en seng og en sovesofa da jeg kom. Men likevel tok hun imot meg med åpne armer. Og jeg får ikke sagt hvor deilig det er, og hvor mye jeg setter pris på det.
Sophie har bodd her i mange år tidligere og har derfor mange venner og sin utvekslings-famile her. Så hun kjenner Melbourne bedre enn Oslo, vil jeg tro.

Da jeg fant henne på jobb sist fredag med ryggsekken min og svette klær (businessmennene så litt rart på meg, i og med at det Melbournes mest fasjonable bygning) hadde hun planen klar for de neste dagene;
Lørdagen dro vi til hennes "familie" i Australia. De bor i utkanten av Melbourne og driver vingård. En fantastisk eiendom oppi fjellene, med mål på mål med vindruer. Jeg lot være å brife med at jeg har satt vin hjemme, for å si det sånn (den er det vel forresten ikke så mye igjen av nå, Camilla?). Vi spiste middag sammen med Lea og Terry, som mor og far heter. Overnattet hos dem, og dro videre på Grape Grazing dagen etterpå. Dette
er en type "pub til pub" greie, men de har byttet ut pub med vingård. Du kjøper en inngangsbillett og kan besøke vingårder i området, med i prisen er også mat, kaffe og ett glass vin. Vi var der bare en liten stund før vi dro videre, men folket der var gode og fulle da vi ankom, og da var klokken 12:00. Tør ikke tenke tanken på hvordan det utviklet seg videre i løpet av dagen og kvelden...
Etter dette kjørte vi videre opp i fjellene, Dandedongs for være eksakt. Nydelig utsikt over Melbourne og små, sjarmerende landsbyer.

Ellers har jeg fungert som min egen guide. Kjøper dagskort på trikken, tar på meg joggeskoene og sekken, og legger ut på tur. Av høydepunktene kan jeg nevne at jeg var oppi Melbournes høyeste bygning, ObservationDeck. Fikk dotter i ørene på vei opp. Godegud, det var litt skremmende for en som har høydeskrekk.

Men toppen av alt hittil var i går, da jeg kjørte langs Great Ocean Road (ikke JEG da, men jeg var med på en busstur)! Det var rett og slett litt overveldende! Klippeformasjoner og nyyydelige strender! Tok selvfølgelig masse bilder. Men det blir på en måte ikke det samme det heller. Det er noe spesielt ved å være der og oppleve det.
Inkludert i denne turen var også "a walk in the rainforrest - Tree top walk". Tree top walk ja! Skal gi deg Tree top walk jeg! Det VAR SÅ HØYT DET! Det var en type hengebro høyt der oppe mellom trærne. Over 30 meter over bakken! Jeg tenkte ”nå klikker for meg”. Men jeg måtte jo bare følge på, og ikke se ned! (da fikk jeg vondt i rompa da, Tore). Hele turen varte i 14 timer og jeg var helt utslitt når jeg kom hjem! Stønn! Men det var vel verdt det!

Møtte en dame på denne turen, hun var vel rundt 40 år. Og var veldig opptatt av at vi to var de yngste på turen. Hun var svær, og hadde langt, fett, mørkt hår og skjelte. Og hun svetta og rapte og griste verre enn meg når hun spiste (og hun spydde i bussen også!)! Dessuten var hun sikkert dobbelt så høy som meg. Jeg ble nesten redd for henne henne. Og da hun fortalt meg at hun var sykepleier tenkte jeg at hun er en sånn ond sykepleier som dreper pasientene sine. Jeg fikk adressen hennes, og hun ville at jeg skulle komme å besøke henne neste gang jeg kom til Australia! Haha!

Jeg har foreløpig ikke hjemlengsel og er fortsatt overrasket over at ting går så greit!

Sophie tar kjempe godt vare på meg! Og jeg skal hilse til alle dere i Vika Atrium! Hvem vet, kanskje vi blir kolleger igjen? Bortsett fra at jeg blir jobbende i Collins Street 101! Haha!

Hører rykter om at solen skinner i Oslo! Godt å hoere at det går mot lysere tiden der hjemme, sånn at temperaturen er akkurat passe når jeg kommer hjem! :)


Klem fra Marianne
(med sokker på)