REISEBREV - Sør Afrika, safari (2004)

Da har Frk. Stene kommet seg til Cape Town etter 20 timer på buss fra Johannesburg. Sukk! Sørlandsbussen blir peanuts heretter (Haukeli-ekspressen også, for den sakens skyld!). Ville ikke være lenger i Johannesburg, det er så sinnsykt mye kriminalitet der. Verdens farligste by, visst nok. Så etter safarien
(som jeg snart kommer tilbake til) overnatta jeg en natt i Jo'burg for deretter og hive meg på første og beste buss til Cape Town.

På hotellet fikk jeg opplyst om at jeg ikke kunne bevege meg utenfor sperrene til hotellet, og hvis jeg på død og liv måtte ut måtte de ringe Daniel som kjørte meg dit jeg skulle. Da jeg ankom Jo'burg var det 11 grader og regn! Holdt på å fryse i hjel og måtte gå til innkjøp av varme klær til safarien. Da var det
bare å ringe Daniel som kom å hentet meg på hotellet og kjørte meg til det største shopping senteret jeg noen gang har sett. Det er forøvrig shoppingsentre overalt. Da sikkerheten er bedre på definerte områder. Derfor er det ingen mennesker ute i gatene - alle er inne på sentrene. Jeg gikk meg helt vil i hoteller,
kinoer, restauranter og butikker, men etter noen timer kom jeg tilbake til utgangspunktet. Og da var det bare å ringe Daniel igjen som kom å hentet meg. Veldig greit, men veldig dyrt. Måtte ut med 300 kroner. Til sammenlikning kan jeg opplyse om at bussen fra Jo'burg til Cape town kostet 400 kroner. Så der
ble jeg lurt kan du si! Nuvel, litt svinn må man regne med.

Dagen etter var det å stå opp klokka 05.00, spise frokost, for deretter å legge ut på tur! Jeg var kjempe spent, gledet meg masse! Vi var 12 stykker i gruppa pluss guiden vår, Eric. Gruppa bestod av meg, to norske jenter, en sveitsisk jente, tre canadiske venner på ca 50 år, en cannadisk jente pa ca 36 år, to australske menn og et svensk kjærestepar. Vi hompa avgårde i en truck på vei innover i bushen. Turen tok ca 12 timer før vi nådde den første campen vår. Campen overgikk all forventning. Jeg for min del trodde vi skulle sove i primitive telt, uten dusj og nesten ikke noe mat. Men nei, det var helt fantastisk!
Med senger, bålplass og svømmebassang på toppen av et fjell med utsikt over savannen. Jeg trodde knapt mine egne øyne. Helt
fantastisk! Guiden vår diska opp deilig grillmat, og rødvin var
tilgjengelig. Vi storkoste oss rundt bålet den første kvelden. Men det var bare å innse at skulle vi se noen dyr måtte vi opp før soloppgang. Så sent ble det ikke! Men det er ikke bare, bare og sovne når du vet det lusker store løver der ute, og du kan høre dyr traske forbi teltduken din! Vi fikk streng beskjed av Eric at vi alltid måtte gå to og to sammen, og dersom vi ble angrepet av en løve eller elefant måtte vi for guds skyld ikke løpe!
Greeeeit! Det er jo også en problemstilling og ta stilling til!

Dagen etter var det opp kl 0530, spise frokost og deretter legge ut på tur - til fots. Anthoney kunne forbausende mye om alt fra edderkopper til dyrespor til trær til skjelletter! Absolutt imponerende! Det finnes forretsen så mange ekle innsekter i bushen at det var bare tidsspørsmål før jeg bicka over! De STORE edderkoppene! Grøss! Vi traske rundt, musestille og livredde i tre timer, men vi så ikke så mange dyr, kun noen
zebraer. Det har regna så mye i det siste at skogen har vokst så mye og det gjør det vanskelig å få god sikt...
Etter noen timer avslapping bar det ut i bushen igjen, denne gangen i en åpen truck, med et sete helt foran på panseret hvor Anthoney satt og holdt utkikk etter dyrene. Igjen - helt imponerende hvordan han observerte! Vi skulle på en såkalt nightwatch (for de av dere som har sett Ace Ventura 2 så var det slik jeg så ut, da vi hompet av gårde innover savannen på noe som knapt kan kalles veier). Denne gangen så vi mange dyr
Blant annet en illsint ungelefant som kom rasende mot oss, mot den siden av bilen jeg satt på. Jeg stivna i hele kroppen og var så redd at jeg nesten begynte å grine. Fikk streng beskjed av guidene at vi måtte holde helt kjeft! Jeg så de ble stressa, og jeg var livredd. For de som ikke viste det så er elefanter sinnsykt store, asså. Vi stoppet et sted inni bushen, drakk øl og så på solnedgangen. Helt fantastisk!

Neste dag kjørte vi avgårde til Kruger National Park, som forøvrig er på størrelse med Israel. Vi brukte de neste dagene på å bare kjøre rundt og speide etter dyr. Vi overnatta på forskjellige steder. Som var like fine og idylliske som den første campen. Vi hadde det så mye gøy mens vi kjørte rundt. Og guiden vår sa det var lenge siden han hadde hatt en så morsom gjeng med på tur. Skal ikke gå gjennom alle dagene her, det kan vi ta når jeg kommer tilbake, men dyrene jeg så var følgende: Elefant, neshorn, flodhest, sebra, giraff, antiloper, struts, bavianer, andre typer aper, pluss mange fugler.

Siste kvelden skulle Eric drikke oss ut og jeg ble med på en drikkelek som var litt morsom. Så jeg må bare forklare den nå. Drikkeleken het Ooblydoobly og gikk ut på følgende; hver og en som er med får hvert sitt nr. Dersom du gjør noe feil får du en ooblydoobly som er en svart dott(prikk) i ansiktet. Etterhvert kan det bli vanskelig å huske hvor mange prikker man egentlig har. Du skal først ta en slurk av drinken for deretter og si følgende:

”I ooblydoobly nr 3 whit x ooblydooblys in mye face
calls upon ooblydoobly nr x whit x ooblydoobly in her/his face
to down as a drink”

Dersom du ikke klarer å si dette riktig og fort får du en ooblydoobly, pluss at du må shotte en drink. Haha! For å si det sånn: jeg trooor vi hadde endel prikker i ansiktet til slutt!

Må også fortelle at jeg har klart å ødelgge min andre lilletå (som noen av dere vet brakk jeg min venstre lilletå for ett par år siden). Så jeg halter rundt med bandasje. Grunnen var fordi en av disse mennene fra Cannada stappa en frosk i munnen (!!). Jeg trodde virkelig han bare tulla. Men da han åpna munnen stod den der å kikket på meg! Plutselig hoppa den ut, og jeg
ble så forfjamset at jeg løp rett på en stol og rev opp neglen og huden rundt! AAUUU! Så for første og siste gang på turen måtte vi frem med førstehjelp-skrinet.

Ellers er alt vel. Er innlosjert enda et nytt sted. Med nye mennesker og nye rutiner. For å være helt ærlig begynner jeg bli litt lei av å reise rundt så mye rundt. Du har ikke før blitt kjent med menneskene før du reiser igjen. Det er litt kjedelig. Men jeg klager ikke foreløpig...

Siden jeg ikke har hørt noe regner jeg med at alt er det samme gamle der hjemme? Gleder meg masse til å se alle igjen!


Stoor klem fra Marianne
(bandasjert)